Tilbakeblikk - Min vei til speilrefleksen

 
Dette er pappa på 70-tallet. Med stor interesse for teknologi i en tidlig alder ble han spesielt interessert i fotoapparatet. Sammen med min mamo (broren til mamma) hadde han eget fotostudio i Pakistan. Tidlig på 70-tallet kom han til Norge som arbeidsinnvandrer. Noen år senere giftet han seg med mamma. Hans brennende interesse for både foto og video skinner gjennom ferieminnene fra min oppvekst. Etter hvert som vi, barna, ble eldre og opptatt med hvert vårt, ble det sakte men sikkert slutt på familieferier, som førte til mindre fotografering.


I år 2006 kjøpte jeg en ny mobil: Sony Ericsson k800i hvor der innebygde kameraet er av CyberShot teknologi med Carl Zeiss optikk. Jeg oppdagert små symboler som makro, ISO og hvitbalanse. Pappa forklarte meg hva de betydde, men på daværende tidspunkt var jeg ikke interessert i teorien. Jeg vil heller se resultatene i praksis og forelsket meg i makrofotografering! Bildet til venstre er det første makrobildet jeg tok, hvor jeg innså at dette kameraet er i sin egen klasse, og ikke som mine tidligere mobilkameraer for Sony Ericsson T610 eller Nokia 3230. Det er forresten i denne perioden jeg oppretter min første blogg.

Bildet over er tatt med k800i og det er på dette tidspunktet jeg innser hvor fascinerende det er med  dybdeskarphet. Ettersom dette var et kamera innebygd i mobilen, hadde jeg det med overalt og tok bilder av det meste. Spesielt gjennom studiene brukte jeg mobilkameraet for å dokumentere designprosessene fra og med 2. studieår på HiO.

Med tiden utviklet jeg en kritisk sans hvor jeg forstod forskjellen mellom å knipse bilder (snaps) og komponere bilder (lage fotografier). Året etter kjøpte jeg iPhone og med et elendig kamera oppstod behovet for å kjøpe et ordentlig kamera (les: kompaktkamera). Jeg satte en Sony CyberShot w300 på ønskelista og fikk det i bursdagsgave av mamma og pappa og var strålende fornøyd! Mine faste lesere husker vel hvor ivrig jeg ble, ettersom jeg sydde egen beskyttelsespung til det!

Fra den dagen av vokste fotografspiren i meg. Jeg tok med kameraet overalt og utforsket mye mer enn makroen. Etterhvert ble jeg spesielt imponert over hvor gode bildene ble uten blits. Med nytt og bedre kamera ble behovet for å utforske bildebehandlingsprogrammer mer relevant og jeg brukte mange kvelder med både Photoshop og iPhoto.  

Den samme høsten begynte jeg på et nytt studium og ble kjent med en medstudent som drev med foto. Ettersom jeg nå hadde oppdaget at jeg ikke kunne flytte på fokuspunktene, eller stille inn dybdeskarphet slik jeg ville, innså jeg at jeg hadde "vokst fra" kompaktkameraet og bestemte jeg meg for å kjøpe et speilreflekskamera.

Etter flere måneder med sutring og grubling (fordi det var så dyrt med DSLR) bestemte jeg og Adnan oss for å satse på en Nikon D90. Jeg begynte å spare penger og samtidig ønsket meg gavekort fra Fotovideo av alle mine venninner til min neste bursdag :) Et par måneder senere sender jeg inn mitt bidrag til Nikons årlige TeamNikon-satsning, og blir en av de heldige vinnerne!